Konstruert eksempel

Ark 1 av 6 — Rammen

Ett arbeid, vist i sin helhet

Vi kan ikke vise fram kundearbeid uten avtale. Så vi har gjort hele jobben på et konstruert eksempel — en norsk virksomhet med 70 ansatte — og latt alle mellomregningene stå. Kartlegging, vurdering, valg, måling og regnskap over egen tidsbruk.

Seks ark, vel 2 400 ord. Lest i sin helhet tar det omtrent 12 minutter. Skummer du overskriftene, tallene og notatene i margen, tar det tre til fire. Dokumentene kommer i tillegg.

Bedriften

Størrelse
70 ansatte, fire avdelinger
Arbeidsform
Kontorarbeid: saksbehandling, kundedialog, tilbud og rapportering
Verktøy
Skybaserte verktøy. Ingen egen KI-ansvarlig
Utgangspunkt
KI i bruk hos et ukjent antall ansatte, på eget initiativ

Ingen bransje, ingen sted, ingen navn. Bedriften er satt sammen for å ligne på flertallet av dem vi har snakket med, ikke på én av dem.

Det ledelsen spurte om

Folk har begynt å bruke KI på egen hånd. Vi vet ikke hvor mange, hvor godt, eller om vi burde gjøre noe med det. Hva bør vi gjøre først?

Slik ble oppdraget formulert i oppstartsmøtet, uke 1. Konstruert.

Det vi gjorde med spørsmålet

Vi svarte ikke på det med en gang. Vi ba om tre uker til å finne ut hva som faktisk foregikk, og om lov til å snakke med ni personer.

Rekkefølgen er ikke en formalitet. Et tiltak valgt før noen vet hva som skjer, er en gjetning med regning på.

Ark 2 av 6

Hva vi spurte om, og hva vi fant

Ni samtaler over tre uker. En fra hver avdeling, begge nivåer, og den ene som allerede hadde tatt i bruk KI på eget initiativ. Alt under er dokumentene fra den runden, slik de så ut.

Dokument Samtalelogg 9 samtaler · 415 minutter
NrRolleUkeMinNotat, ord
1Daglig leder2551 900
2Avdelingsleder, avdeling A2451 400
3Avdelingsleder, avdeling C2501 600
4Medarbeider, avdeling A3401 200
5Medarbeider, avdeling B3451 300
6Medarbeider, avdeling C3451 250
7Medarbeider, avdeling D3401 100
8Systemansvarlig435900
9Medarbeider som tok i bruk KI på eget initiativ, avdeling B4602 000
Sum9 roller, fire avdelinger2–441512 650

Ingen navn er registrert. Notatene er avidentifisert i samme arbeidsøkt som samtalen.

Dokument Samtaleguide, versjon 2 Halvstrukturert · 45 minutter
  1. Fortell om en vanlig arbeidsuke. Hvilke oppgaver går igjen?
  2. Har du brukt et KI-verktøy i jobben? Til hva, sist?
  3. Hvor lærte du det du kan?
  4. Hva gjør du når du er usikker på om noe kan limes inn i et slikt verktøy?
  5. Hvem ville du spurt om lov?
  6. Hva har du sluttet å gjøre etter at du begynte? lagt til etter samtale 3
  7. Ble noe bedre for andre enn deg selv? lagt til etter samtale 3

Spørsmål 6 og 7 mangler i de tre første samtalene. Kodene som stammer fra dem har derfor seks samtaler som grunnlag, ikke ni. Det står i kolonnen for grunnlag.

Dokument Kodeoversikt 8 koder · 214 kodinger
KodeForekomstGrunnlag
Bruk uten avtalt ramme99 samtaler
Ingen utpekt eier av området99 samtaler
Lært på egen hånd, utenfor arbeidstid79 samtaler
Erfaring stopper hos den enkelte89 samtaler
Tre oppgaver går igjen på tvers av avdelingene99 samtaler
Usikkerhet om hva som kan limes inn69 samtaler
Verdi beskrevet som spart tid66 samtaler, spørsmål 6
Ingen etterspør resultater46 samtaler, spørsmål 7

De tre oppgavene i kode 5: førsteutkast til lengre kundetekst, oppsummering av lange notater til beslutningsunderlag, og standardsvar på gjentakende henvendelser. De ble senere det tiltaket ble bygget rundt.

Fire funn

F1

Ingen eier området

9 av 9

Alle ni beskrev bruk av KI. Ingen kunne peke på hvem som har ansvaret for at det gjøres fornuftig. Daglig leder pekte på systemansvarlig, systemansvarlig pekte på avdelingslederne, avdelingslederne pekte oppover. Det fantes ingen skriftlig ramme — og ingen hadde besluttet at det ikke skulle finnes en.

Brukt i: Ledelse og eierskap Bortvalg A Kode 2

F2

Erfaring stopper hos den enkelte

8 av 9

Åtte av ni beskrev måter å løse oppgaver på som de ikke hadde delt med noen. To personer i ulike avdelinger hadde hver for seg bygget nesten samme framgangsmåte for samme oppgave, uten å vite om hverandre.

Brukt i: Utprøving Valgt tiltak Kode 4

F3

Verdien beskrives som spart tid, og ikke som noe mer

6 av 6 som ble spurt

Spørsmålet ble stilt i seks av ni samtaler. Alle seks beskrev verdien som at noe gikk raskere. Ingen beskrev at noe ble gjort bedre. Fire av de seks kunne ikke svare på hva den sparte tiden faktisk ble brukt til.

Brukt i: Målingen, andre lag Kode 7

F4

Kompetansen ligger hos enkeltpersoner

9 av 9

Ingen av de ni hadde fått opplæring gjennom jobben. Sju hadde lært det de kan på egen hånd, de fleste utenfor arbeidstid. Det fantes ikke noe felles sted en framgangsmåte kunne legges, og ingen visste hvem de skulle spørre om lov.

Brukt i: Kompetanse Tenkesett Bortvalg C Kode 3

Ark 3 av 6

Vurderingen

Fem dimensjoner, skala 0 til 5. Vurderingen er gjort av oss, ikke av bedriften. Hver score er knyttet til et sted i samtalene, og henvisningen kan følges.

012345

Tenkesett

3,0

Den sterkeste siden. Folk vil, prøver, og syns det er nyttig. Ingen av de ni var avvisende, og sju hadde brukt fritid på å lære seg det. F4

Utprøving

2,0

Det prøves mye. Ingenting registreres, og ingenting sammenlignes. To personer bygde samme framgangsmåte hver for seg uten å vite om hverandre. F2

Ledelse og eierskap

1,0

Ingen eier området. Det er heller ikke besluttet at det ikke skal eies. Ledelsen etterspør ingen resultater fra bruken. F1

Datagrunnlag

2,0

Bruken skjer i skybaserte verktøy uten avtalt ramme for hva som kan limes inn. Seks av ni beskrev usikkerhet. Kode 6

Vi vurderte ikke selve datasikkerheten. Det lå utenfor det vi ble bedt om, og står som en åpen post i rapporten til bedriften.

Kompetanse

1,5

Ingen har fått opplæring gjennom jobben. Det finnes ikke noe felles sted der en framgangsmåte kan legges. F4

Sum: 9,5 av 25. Det er 38 % av skalaen.

Tallet er ikke en karakter. Det er et utgangspunkt å måle mot senere, og det eneste stedet i mappa der de fem dimensjonene legges sammen.

Ark 4 av 6

Valget

Fire tiltak var aktuelle. Vi valgte ett og skrev ned hvorfor de tre andre måtte vente. Bortvalgene er den delen av arbeidet en kunde sjelden får se, og den som sier mest om hva vi mener.

Funnene henger sammen. I undersøkelsen vår opptrådte de fire mønstrene som regel samtidig — der det ene fantes, fantes de tre andre. Da betyr rekkefølgen mer enn utvalget.

Ikke nå

A Retningslinjer og plassert eierskap

Hvorfor ikke. Riktig tiltak, feil rekkefølge her. Eierskapet må plasseres av ledelsen, ikke av oss — det er deres beslutning, og vi kan ikke ta den på deres vegne. Skriver vi en retningslinje før noen eier den, produserer vi nøyaktig den formen for struktur undersøkelsen vår fant mest av: et dokument som påstås å gjelde. F1

Når. Anbefalt som neste steg. Ledelsen fikk én beslutning å ta, med frist: hvem eier dette området fra og med nå.

Ikke nå

B Kollektive læringsarenaer

Hvorfor ikke. En arena trenger noe å lære sammen om. Med erfaringen låst hos enkeltpersoner F2 ville møtet blitt erfaringsutveksling uten felles materiale. Vi hadde heller ikke kartlagt om det er trygt nok i denne bedriften å si «jeg får det ikke til», og det er et vilkår for at en slik arena gir læring.

Når. Aktuelt når det finnes felles arbeidsmåter å bryne seg på. Tidligst etter tiltaket under.

Ikke nå

C Bredere verdimåling

Hvorfor ikke. Å måle bredere forutsetter at det finnes noe felles å måle. Med bruken konsentrert hos enkeltpersoner F4 ville målingen beskrevet fire personer, ikke organisasjonen.

Når. Bygget inn i målingen av det valgte tiltaket i stedet, i liten skala. Se Ark 5

Valgt

D Felles arbeidsmåter for tre oppgaver som gjentar seg

Hva det er. Vi tok de tre oppgavene som gikk igjen i alle fire avdelinger Kode 5 og laget én beskrevet framgangsmåte for hver: hva som skal med, hva som ikke skal limes inn, og hvordan resultatet kontrolleres. Fjorten personer fra tre avdelinger tok dem i bruk i åtte uker.

Hvorfor dette.

  • Det er det eneste av de fire som produserer sitt eget bevis. Etter åtte uker vet bedriften noe den ikke visste før.
  • Det krever ingen beslutning bedriften ennå ikke er klar til å ta.
  • Det bygger materialet de tre andre tiltakene mangler. F2

Hva det ikke løser. Det plasserer ikke eierskapet. Det gjør det billigere å plassere, fordi den som får ansvaret får noe konkret å eie.

Ark 5 av 6

Målingen

Baseline i uke 6, før tiltaket. Samme måling i uke 13 og 14, de to siste ukene av perioden. Vi måler to ting som ofte blandes sammen: hvor mye tid som ble spart, og hva tiden ble brukt til.

Første lag: tid

Tre oppgaver, valgt fordi de gikk igjen i alle avdelinger. Kode 5

OppgaveMin førMin etterGanger i ukaSpart i uka
A. Førsteutkast til lengre kundetekst selvrapportert95606210 min
B. Oppsummering av lange notater selvrapportert402511165 min
C. Standardsvar på gjentakende henvendelser logget181134238 min
Sum51613 min

613 minutter i uka er omtrent 10 timer, fordelt på 14 personer. Det blir knapt 44 minutter per deltaker per uke.

Vi har ikke ganget dette opp til et årstall. Åtte uker er for kort til det, to av tre baselinjer er selvrapporterte, og vi hadde ingen kontrollgruppe.

Andre lag: hva tiden ble brukt til

Her er vi svakere, og det skal stå tydelig.

Målt
Antall rettingsrunder på oppgave A før teksten ble sendt: 2,4 før, 1,6 etter. Grunnlaget er 6 tekster i baselineuken og 12 i de to sluttukene. Det er for få til å konkludere, og vi konkluderer ikke.
Oppgitt
Ni av fjorten oppga i sluttmålingen at tiden gikk til å komme raskere i gang med neste sak. Det er hva folk sier, ikke hva vi har målt.
Ikke funnet
Ingen målbar endring i noe som skjer nedstrøms for oppgave B eller C.

Dette kunne vi ikke måle

  1. Kvaliteten på det som ble laget. En blind vurdering før og etter ville krevd mer av bedriftens tid enn tiltaket selv. Vi valgte den bort. Dermed vet vi det ikke.
  2. Hvor tiden faktisk tok veien. Vi har selvrapport, ikke måling.
  3. Om de 56 som ikke deltok ble påvirket. Ikke undersøkt.
  4. Om det holder. Åtte uker sier ingenting om hva som skjer i uke tretti.
  5. Hvor mye som var tiltaket. Uten kontrollgruppe kan vi ikke skille tiltaket fra alt annet som skjedde i perioden.

Fem punkter vi ikke vet. De er en del av leveransen, ikke et forbehold under den.

Ark 6 av 6

Siste side

Hva arbeidet kostet i kalendertid, og hva det kostet bedriften i egne timer. Det er tallet en leder trenger for å vurdere om noe er mulig å gjennomføre.

Kalendertid

Uke 1Oppstartsmøte og avklaring av hva vi skulle finne ut
Uke 2–4Ni samtaler
Uke 5Koding og modenhetsvurdering
Uke 6Arbeidsmøte om funnene, valg av tiltak, baseline-måling
Uke 7–14Tiltaket i drift. Vi er ikke i huset
Uke 15Oppsummering og sluttmøte. Sluttmålingen er da alt gjort

Femten uker fra første møte til siste. Åtte av dem er bedriften alene med tiltaket.

Bedriftens egne timer

PostPersonerTimer hverSum
Oppstartsmøte med ledelsen31,54,5
Samtaler, inkludert forberedelse91,09,0
Arbeidsmøte om funnene62,012,0
Oppstart av tiltaket141,521,0
Registrering underveis, 5 min i uka i 8 uker Ark 5140,679,3
Sluttmøte81,512,0
Sum18 personer67,8

Rundt 68 timer av bedriftens egen tid, fordelt på 18 personer av 70. I snitt under én time per ansatt i bedriften.

De 18 er ikke 9 pluss 14. Fem av dem som ble intervjuet var også med i tiltaket.

Og hos deg

Tallene over er konstruerte, og hos dere blir de andre. Rammen er den samme: rundt femten uker, i størrelsesorden sytti timer av deres egen tid, ett tiltak valgt og målt.

Vi vet ikke om et tiltak vil virke hos dere. Vi vet hvordan vi finner det ut.

Courant

Courant er et rådgivningsmiljø for KI satt i system i norske små og mellomstore bedrifter. Vi kartlegger hva som faktisk foregår, velger ett tiltak sammen med ledelsen, gjennomfører det og måler hva som skjedde.

Grunnlaget er en prisvinnende akademisk undersøkelse ved Høgskolen i Østfold: over 30 dybdeintervjuer på tvers av åtte norske virksomheter.

sander@courant.no

Alt som gjelder eksempelbedriften i denne mappa er konstruert. Alt som gjelder undersøkelsen er merket med kilde. Utkast, august 2026.