Konstruert eksempel
Ark 1 av 6 — Rammen
Vi kan ikke vise fram kundearbeid uten avtale. Så vi har gjort hele jobben på et konstruert eksempel — en norsk virksomhet med 70 ansatte — og latt alle mellomregningene stå. Kartlegging, vurdering, valg, måling og regnskap over egen tidsbruk.
Ingen bransje, ingen sted, ingen navn. Bedriften er satt sammen for å ligne på flertallet av dem vi har snakket med, ikke på én av dem.
Folk har begynt å bruke KI på egen hånd. Vi vet ikke hvor mange, hvor godt, eller om vi burde gjøre noe med det. Hva bør vi gjøre først?
Vi svarte ikke på det med en gang. Vi ba om tre uker til å finne ut hva som faktisk foregikk, og om lov til å snakke med ni personer.
Rekkefølgen er ikke en formalitet. Et tiltak valgt før noen vet hva som skjer, er en gjetning med regning på.
Ark 2 av 6
Ni samtaler over tre uker. En fra hver avdeling, begge nivåer, og den ene som allerede hadde tatt i bruk KI på eget initiativ. Alt under er dokumentene fra den runden, slik de så ut.
| Nr | Rolle | Uke | Min | Notat, ord |
|---|---|---|---|---|
| 1 | Daglig leder | 2 | 55 | 1 900 |
| 2 | Avdelingsleder, avdeling A | 2 | 45 | 1 400 |
| 3 | Avdelingsleder, avdeling C | 2 | 50 | 1 600 |
| 4 | Medarbeider, avdeling A | 3 | 40 | 1 200 |
| 5 | Medarbeider, avdeling B | 3 | 45 | 1 300 |
| 6 | Medarbeider, avdeling C | 3 | 45 | 1 250 |
| 7 | Medarbeider, avdeling D | 3 | 40 | 1 100 |
| 8 | Systemansvarlig | 4 | 35 | 900 |
| 9 | Medarbeider som tok i bruk KI på eget initiativ, avdeling B | 4 | 60 | 2 000 |
| Sum | 9 roller, fire avdelinger | 2–4 | 415 | 12 650 |
Ingen navn er registrert. Notatene er avidentifisert i samme arbeidsøkt som samtalen.
Spørsmål 6 og 7 mangler i de tre første samtalene. Kodene som stammer fra dem har derfor seks samtaler som grunnlag, ikke ni. Det står i kolonnen for grunnlag.
| Kode | Forekomst | Grunnlag |
|---|---|---|
| Bruk uten avtalt ramme | 9 | 9 samtaler |
| Ingen utpekt eier av området | 9 | 9 samtaler |
| Lært på egen hånd, utenfor arbeidstid | 7 | 9 samtaler |
| Erfaring stopper hos den enkelte | 8 | 9 samtaler |
| Tre oppgaver går igjen på tvers av avdelingene | 9 | 9 samtaler |
| Usikkerhet om hva som kan limes inn | 6 | 9 samtaler |
| Verdi beskrevet som spart tid | 6 | 6 samtaler, spørsmål 6 |
| Ingen etterspør resultater | 4 | 6 samtaler, spørsmål 7 |
De tre oppgavene i kode 5: førsteutkast til lengre kundetekst, oppsummering av lange notater til beslutningsunderlag, og standardsvar på gjentakende henvendelser. De ble senere det tiltaket ble bygget rundt.
F1
9 av 9
Alle ni beskrev bruk av KI. Ingen kunne peke på hvem som har ansvaret for at det gjøres fornuftig. Daglig leder pekte på systemansvarlig, systemansvarlig pekte på avdelingslederne, avdelingslederne pekte oppover. Det fantes ingen skriftlig ramme — og ingen hadde besluttet at det ikke skulle finnes en.
Brukt i: Ledelse og eierskap Bortvalg A Kode 2
F2
8 av 9
Åtte av ni beskrev måter å løse oppgaver på som de ikke hadde delt med noen. To personer i ulike avdelinger hadde hver for seg bygget nesten samme framgangsmåte for samme oppgave, uten å vite om hverandre.
Brukt i: Utprøving Valgt tiltak Kode 4
F3
6 av 6 som ble spurt
Spørsmålet ble stilt i seks av ni samtaler. Alle seks beskrev verdien som at noe gikk raskere. Ingen beskrev at noe ble gjort bedre. Fire av de seks kunne ikke svare på hva den sparte tiden faktisk ble brukt til.
Brukt i: Målingen, andre lag Kode 7
F4
9 av 9
Ingen av de ni hadde fått opplæring gjennom jobben. Sju hadde lært det de kan på egen hånd, de fleste utenfor arbeidstid. Det fantes ikke noe felles sted en framgangsmåte kunne legges, og ingen visste hvem de skulle spørre om lov.
Brukt i: Kompetanse Tenkesett Bortvalg C Kode 3
Ark 3 av 6
Fem dimensjoner, skala 0 til 5. Vurderingen er gjort av oss, ikke av bedriften. Hver score er knyttet til et sted i samtalene, og henvisningen kan følges.
3,0
Den sterkeste siden. Folk vil, prøver, og syns det er nyttig. Ingen av de ni var avvisende, og sju hadde brukt fritid på å lære seg det. F4
2,0
Det prøves mye. Ingenting registreres, og ingenting sammenlignes. To personer bygde samme framgangsmåte hver for seg uten å vite om hverandre. F2
1,0
Ingen eier området. Det er heller ikke besluttet at det ikke skal eies. Ledelsen etterspør ingen resultater fra bruken. F1
2,0
Bruken skjer i skybaserte verktøy uten avtalt ramme for hva som kan limes inn. Seks av ni beskrev usikkerhet. Kode 6
Vi vurderte ikke selve datasikkerheten. Det lå utenfor det vi ble bedt om, og står som en åpen post i rapporten til bedriften.
1,5
Ingen har fått opplæring gjennom jobben. Det finnes ikke noe felles sted der en framgangsmåte kan legges. F4
Sum: 9,5 av 25. Det er 38 % av skalaen.
Tallet er ikke en karakter. Det er et utgangspunkt å måle mot senere, og det eneste stedet i mappa der de fem dimensjonene legges sammen.
Ark 4 av 6
Fire tiltak var aktuelle. Vi valgte ett og skrev ned hvorfor de tre andre måtte vente. Bortvalgene er den delen av arbeidet en kunde sjelden får se, og den som sier mest om hva vi mener.
Funnene henger sammen. I undersøkelsen vår opptrådte de fire mønstrene som regel samtidig — der det ene fantes, fantes de tre andre. Da betyr rekkefølgen mer enn utvalget.
Ikke nå
Hvorfor ikke. Riktig tiltak, feil rekkefølge her. Eierskapet må plasseres av ledelsen, ikke av oss — det er deres beslutning, og vi kan ikke ta den på deres vegne. Skriver vi en retningslinje før noen eier den, produserer vi nøyaktig den formen for struktur undersøkelsen vår fant mest av: et dokument som påstås å gjelde. F1
Når. Anbefalt som neste steg. Ledelsen fikk én beslutning å ta, med frist: hvem eier dette området fra og med nå.
Ikke nå
Hvorfor ikke. En arena trenger noe å lære sammen om. Med erfaringen låst hos enkeltpersoner F2 ville møtet blitt erfaringsutveksling uten felles materiale. Vi hadde heller ikke kartlagt om det er trygt nok i denne bedriften å si «jeg får det ikke til», og det er et vilkår for at en slik arena gir læring.
Når. Aktuelt når det finnes felles arbeidsmåter å bryne seg på. Tidligst etter tiltaket under.
Ikke nå
Hvorfor ikke. Å måle bredere forutsetter at det finnes noe felles å måle. Med bruken konsentrert hos enkeltpersoner F4 ville målingen beskrevet fire personer, ikke organisasjonen.
Når. Bygget inn i målingen av det valgte tiltaket i stedet, i liten skala. Se Ark 5
Valgt
Hva det er. Vi tok de tre oppgavene som gikk igjen i alle fire avdelinger Kode 5 og laget én beskrevet framgangsmåte for hver: hva som skal med, hva som ikke skal limes inn, og hvordan resultatet kontrolleres. Fjorten personer fra tre avdelinger tok dem i bruk i åtte uker.
Hvorfor dette.
Hva det ikke løser. Det plasserer ikke eierskapet. Det gjør det billigere å plassere, fordi den som får ansvaret får noe konkret å eie.
Ark 5 av 6
Baseline i uke 6, før tiltaket. Samme måling i uke 13 og 14, de to siste ukene av perioden. Vi måler to ting som ofte blandes sammen: hvor mye tid som ble spart, og hva tiden ble brukt til.
Tre oppgaver, valgt fordi de gikk igjen i alle avdelinger. Kode 5
| Oppgave | Min før | Min etter | Ganger i uka | Spart i uka |
|---|---|---|---|---|
| A. Førsteutkast til lengre kundetekst selvrapportert | 95 | 60 | 6 | 210 min |
| B. Oppsummering av lange notater selvrapportert | 40 | 25 | 11 | 165 min |
| C. Standardsvar på gjentakende henvendelser logget | 18 | 11 | 34 | 238 min |
| Sum | 51 | 613 min |
613 minutter i uka er omtrent 10 timer, fordelt på 14 personer. Det blir knapt 44 minutter per deltaker per uke.
Vi har ikke ganget dette opp til et årstall. Åtte uker er for kort til det, to av tre baselinjer er selvrapporterte, og vi hadde ingen kontrollgruppe.
Her er vi svakere, og det skal stå tydelig.
Fem punkter vi ikke vet. De er en del av leveransen, ikke et forbehold under den.
Ark 6 av 6
Hva arbeidet kostet i kalendertid, og hva det kostet bedriften i egne timer. Det er tallet en leder trenger for å vurdere om noe er mulig å gjennomføre.
| Uke 1 | Oppstartsmøte og avklaring av hva vi skulle finne ut |
| Uke 2–4 | Ni samtaler |
| Uke 5 | Koding og modenhetsvurdering |
| Uke 6 | Arbeidsmøte om funnene, valg av tiltak, baseline-måling |
| Uke 7–14 | Tiltaket i drift. Vi er ikke i huset |
| Uke 15 | Oppsummering og sluttmøte. Sluttmålingen er da alt gjort |
Femten uker fra første møte til siste. Åtte av dem er bedriften alene med tiltaket.
| Post | Personer | Timer hver | Sum |
|---|---|---|---|
| Oppstartsmøte med ledelsen | 3 | 1,5 | 4,5 |
| Samtaler, inkludert forberedelse | 9 | 1,0 | 9,0 |
| Arbeidsmøte om funnene | 6 | 2,0 | 12,0 |
| Oppstart av tiltaket | 14 | 1,5 | 21,0 |
| Registrering underveis, 5 min i uka i 8 uker Ark 5 | 14 | 0,67 | 9,3 |
| Sluttmøte | 8 | 1,5 | 12,0 |
| Sum | 18 personer | 67,8 |
Rundt 68 timer av bedriftens egen tid, fordelt på 18 personer av 70. I snitt under én time per ansatt i bedriften.
De 18 er ikke 9 pluss 14. Fem av dem som ble intervjuet var også med i tiltaket.
Tallene over er konstruerte, og hos dere blir de andre. Rammen er den samme: rundt femten uker, i størrelsesorden sytti timer av deres egen tid, ett tiltak valgt og målt.
Vi vet ikke om et tiltak vil virke hos dere. Vi vet hvordan vi finner det ut.
Courant er et rådgivningsmiljø for KI satt i system i norske små og mellomstore bedrifter. Vi kartlegger hva som faktisk foregår, velger ett tiltak sammen med ledelsen, gjennomfører det og måler hva som skjedde.
Grunnlaget er en prisvinnende akademisk undersøkelse ved Høgskolen i Østfold: over 30 dybdeintervjuer på tvers av åtte norske virksomheter.
Alt som gjelder eksempelbedriften i denne mappa er konstruert. Alt som gjelder undersøkelsen er merket med kilde. Utkast, august 2026.